Bli medlem

Forening for Organisasjonspsykologi. En møteplass for alle studenter med interesse for arbeids- og organisasjonspsykologi
read more

Jobbmuligheter

Det er finnes svært mange jobbmulighter innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Vi har intervjuet personer som er utdannet innen organisasjonspsykologi slik at du kan få et innblikk i mulighetene som finnes. Vi har spurt hva de jobber med, hvordan deres typiske arbeidsdag ser ut, samt hvordan de gikk fram for å få deres nåværende jobb.

Intervju med Marita Nordgård, Aspiranza

Hva slags utdannelse og bakgrunn har du?

Jeg har en Master i Arbeids- og organisasjonspsykologi. Under studietiden hadde jeg deltidsjobb som mellomleder/supervisor for markedsundersøkelser i MMI, som viste seg nyttig i forhold til  nåværende stilling.

Hva jobber du med i dag?

Jeg jobber som rekrutteringsrådgiver i Aspiranza. Der startet jeg som Researcher i halvannet år, og ble deretter forfremmet til rekrutteringsrådgiver i januar. Som Researcher jobber man hovedsakelig med å finne kandidater til stillingen kunden skal fylle, mens som rekrutteringsrådgiver har man fullstendig ansvar for prosjekter og mer kontakt med kunden. I og med at Aspiranza er et lite firma fikk jeg tidlig ansvaret for hele prosessen og mulighet til å jobbe med mer enn bare å finne kandidater.

Hvordan fikk du jobben?

Jeg søkte først på en annen rekrutteringsjobb i Mercuri, og på en stilling som sikkerhetsrådgiver i Jernbaneverket. En jeg kjente fra studiene jobbet som Researcher i Aspiranza, den samme stillingen som var utlyst i Mercuri, så jeg tok kontakt for å høre hva den type jobb innebar. Min studiekamerat var mer interessert i å få meg som researcher i Aspiranza, og dagen etter var jeg på intervju.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

En typisk arbeidsdag er vanskelig å beskrive, det kommer an på hvor i (rekrutterings)prosessen man er. En full prosess starter med et salgsmøte med sjefen og kunden, hvor vi presenterer og selger oss inn. Vinner vi salget har vi et spesifikasjonsmøte med kunden. Vi benytter et omfattende dokument med spørsmål om foretaket og rollene som skal besettes, og utfører en grundig analyse av hva bedriften  trenger. Dette gir meg dessuten god innsikt i bedrifter en kanskje aldri hadde tenkt over at eksisterte.

Det er viktig å kjenne jobbene godt for å finne noen som kan utføre den. Når vi er i mål med dette, er neste steg å godkjenne annonser og gå i gang med prosjektet. Vi leter etter kandidater, søkere, ringer dem opp, screener (intervjuer), sender dem eventuelt videre til kunden. Deretter kommer personlighetstester og noen ganger evnetester, for å finne ut mer om kandidatens preferanser og hans/hennes match med stillingen. Gjennom min stilling har jeg blitt sertifisert testebruker med eksamen fra BI og sertifisert på SHLs evnetester og personlighetstest (OPQ32r). Deretter er det referanseintervju, og vi gir eventuelt tilbud, da er jeg med i tilbudsmøte med kandidaten.

Utenom selve rekrutteringsprosessene har jeg nylig fått opplæringsansvar for nye medarbeidere i Aspiranza. I tillegg sitter jeg i kvalitetskomiteen sammen med de to lederne i firmaet, hvor vi går igjennom alle prosesser,  godkjenner og eventuelt foretar endringer.

Hva er det du liker best med jobben din?

Jeg liker veldig godt det å lære, og jeg får utrolig mye kunnskap om ting jeg ikke trodde jeg skulle lære  noe om. Når man jobber med rekruttering kommer man tett innpå mennesker, du treffer så mange mennesker i løpet av ett år, både kunder og ulike kandidater, som alle åpner seg og deler mye om seg selv. Hva gjorde at de ikke trivdes i forrige jobb? Hva gjør at de søker denne? Det handler mye om utvikling, finne de beste egenskapene i folk, forvalte human kapital. Det å få mulighet til å stå sammen med en person og følge det viktige steget i livet som jobbskifte er, setter jeg stor pris på.

I tillegg får jeg et mye større overblikk over arbeidsmarkedet enn jeg hadde kunnet forestille meg. Det motiverer meg mye å lære om, å få bred innsikt i kompleksiteten i arbeid. Det å bli målt på tilfredshet og hvor godt jeg har gjort jobben, motiverer meg også utrolig mye.

På hvilken måte får du brukt utdannelsen din?

Utdannelsen er veldig nyttig når en blir stilt overfor avgjørelser der det ellers ofte forekommer biaser og typiske feil, for eksempel når det rekrutteres på magefølelse og intuisjon. Noen ganger er resonnementet til kunden preget av feil og svakheter, og da kan jeg med min bakgrunn og kunnskap og styrer kunden inn på et annet spor. Jeg bruker også mye psykologi i opplæring, ved å tenke over hvordan informasjon presenteres og bruke ulike tilnærminger til å dele opp og presentere informasjon. Generelt får jeg bruk for psykologibakgrunnen i arbeidet mitt hver dag.

Hvilke råd har du å gi til studenter som ønsker en lignende stilling?

Rekrutteringsbransjen kan være hard og inneholder flere elementer av salg. Det er vanlig å ha aversjoner mot det å selge, men det meste i livet er salg. Hverdagssamtaler, kollokvier, å gi noen råd, alt inneholder elementer av salg. Ikke bli lurt av salgsbegrepet.

Vi er konsulenter som jobber på nye prosjekter hele tiden, så det er viktig å være tilgjengelig og serviceinnstilt, og tåle både oppgang og nedgang. Rekruttering er en tøff, men flott startjobb. Mye av kontaktarbeid er på telefon, kan virke avskrekkende på noen. Men er du sosial, liker å jobbe med mennesker og kunne tenke deg å jobbe med lederutvikling eller kompetanseutvikling på sikt er rekruttering en topp start.

Intervju med Fredrik, Cut-e.

Hva slags utdannelse/bakgrunn har du?

Jeg har en mastergrad i Arbeids- og organisasjonspsykologi fra Universitetet i Oslo. Jeg skrev bacheloroppgave om rekruttering og masteroppgave om hvordan rekrutterere bedømmer ulike elementer i LinkedIn-profiler.

Hva jobber du med i dag?

I dag jobber jeg som konsulent/altmuligmann hos et firma som heter cut-e som spesialiserer seg på arbeidspsykologiske tester.

Hvordan fikk du jobben?

Jobben fikk jeg ved å søke på den. Jeg gikk gjennom en del arbeidspsykologiske tester, og deretter et kompetansebasert intervju og en analyse- og presentasjonsoppgave. Helt til slutt hadde jeg et mer uformelt intervju der betingelser og lignende ble diskutert.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

En typisk arbeidsdag i min jobb er vanskelig å beskrive, da jeg jobber med ganske ulike ting fra dag til dag avhengig av hvilke prosjekter vi er involvert i. Jeg har ansvar for kundesupport (hovedsaklig gi kunder råd om hvilke tester som egner seg til ulike stillinger og tekniske spørsmål knyttet til testene). Når vi har større prosjekter på gang varierer min rolle i disse fra utsendelser av tester og kommunikasjon med søkere til trainee-stillinger, til utvikling av verktøy som skal benyttes i store opptak. Jeg jobber også med nettsidene våre, en twitterkonto, og generell kundepleie.

Hva er det du liker best med jobben din?

Det jeg liker best er nok menneskene jeg jobber med, og at det er varierende arbeidsoppgaver. Alle konsulentene i firmaer har enten en mastergrad, doktorgrad eller profesjonsstudiet i psykologi. Det blir dermed god anledning til å videreutvikle seg innenfor faget, og å diskutere fag med kolleger. Når det gjelder utviklingsmuligheter så blir vi oppfordret til å ta lesedager, og vi får muligheten til å delta på konferanser. Gjennom jobben får vi også god kjennskap til næringslivet, og kommuniserer daglig med kunder fra både private og offentlige organisasjoner.

På hvilken måte får du brukt utdannelsen din?

Utdannelsen gjennomsyrer stort sett alt jeg gjør på en eller annen måte, men det er nok det som går på statistikk og mer generelle elementer i psykologi som har vært mest nyttig hittil.

Hvilke råd har du å gi til studenter som ønsker en lignende stilling?

Mitt råd er å søke, gjerne å prøve å få seg en sommerjobb eller deltidsjobb mens man studerer. Kjennskap til næringslivet er en erfaring man ikke får godt nok gjennom å studere, og bare det å lære seg å jobbe er nok et stort pluss. Jeg vil også oppmuntre alle til å virkelig lære seg Office-programmer. Det høres kanskje rart ut, men i dagligdagse situasjoner på en arbeidsplass kan det å kunne excel godt være en stor fordel. Jeg vil også anbefale alle om å delta på karrieredager og andre arrangementer hvor man kan møte potensielle arbeidsgivere. Da kan man få et innblikk i hvorvidt arbeidsplassen er en god match.

Hvordan går din arbeidsgiver frem for å rekruttere nye arbeidstakere (utlyses stillinger, brukes linkedin, nettverket til ansatte e.l.) ?

Dette kan jeg en god del om ettersom jeg hadde gleden av å rekruttere, intervjue og anbefale en del av mine nye kolleger i fjor. I cut-e har vi et absolutt krav om at de som jobber hos oss skal ha en 5-årig psykologiutdannelse eller mer. Ettersom dette begrenser målgruppen en del driver vi mer målrettet rekruttering. Vi legger ut en annonse på Finn.no og ulike studentjobbportaler, men vi kontakter også relevante foreninger, studentorganisasjoner og universiteter direkte. LinkedIn og twitter brukes til å reklamere for stillinger, men vi driver ikke direkte search på LinkedIn.

Intervju Sasan Zarghooni, Jernbaneverket

Hva slags utdannelse og bakgrunn har du?

I bunnen har jeg en bachelor i psykologi med fordypning både i sosialpsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO. Finanskrise og dårlige tider i 2008 gjorde det utfordrende å få jobb med en bachelor, så da bestemte jeg meg for å fortsette med en master i arbeids- og organisasjonspsykologi, med fordypning i Human Factors.

Hva jobber du med i dag?

Nå jobber jeg som sikkerhets-og kvalitetsrådgiver i Jernbaneverket. Det er en jobb som i stor grad går ut på å identifisere årsaker til menneskelige feil, og iverksette tiltak som kan forhindre dem.

Hvordan fikk du jobben?

Da jeg skulle skrive masteroppgaven ville jeg i utgangspunktet skrive om sikkerhetskultur blant flyveledere i Avinor. Jeg tok kontakt med Jernbaneverket for å trene på å presentere prosjektet mitt. Hun jeg tok kontakt med, som i dag er sjefen min, ble veldig begeistret og ville mer enn gjerne skaffe informanter slik at at jeg kunne gjennomføre intervjuer i Jernbaneverket. Jeg var heldig som møtte på den grad av entusiasme og interesse, så da bestemte jeg meg for å gå videre med det og skrive masteroppgaven min om sikkerhet blant togledere i Jernbaneverket. Senere utlyste Jernbaneverket en stilling som krevde stor grad av Human Factors-kompetanse som jeg søkte på og fikk. I intervjuet ble jeg gitt en case som jeg takket være intervjuene mine hadde gode forutsetninger for å løse.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

Som regel er det mange prosjekter på gang samtidig, så arbeidsdagen kan være ganske variert og hektisk. Fra utdannelsen er det metodeferdighetene jeg bruker mest. Mye av jobben går ut på å innhente og sammenstille informasjon, og det å kunne få folk i prat er en viktig egenskap.

Typiske arbeidsoppgaver er analyser, opplæring og ulykkesgranskninger. Vi har mange veldig interessante prosjekter hvor det er nyttig med psykologisk kompetanse, og vi er få psykologer i Jernbaneverket, så min bakgrunn gjør at jeg i stor grad kan etterspørre å delta i de mest spennende prosjektene.

Hva er det du liker best med jobben din?

Det er mye jeg liker ved jobben. Det at jeg får reist rundt omkring i hele landet, får se bak kulissene, være med å se hvordan forskjellig arbeid utføres. Det at jeg kan velge mellom mange arbeidsoppgaver hvor de aller fleste er relevante med tanke på min psykologibakgrunn. Et av mine hjertebarn er et sikkerhetsmagasin som jeg har laget for å bidra til læring internt i organisasjonen, som har vært etterspurt i mange år, og som jeg tok tak i og laget et utkast til. Det ble tatt veldig godt imot og er en av de oppgavene jeg liker best å arbeide med.

På hvilken måte får du brukt utdannelsen din?

Metodekompetansen er den viktigste jeg har fått med meg fra studiene, og den danner grunnlaget for læring gjennom resten av arbeidslivet. Veldig mange jobber inneholder en stor del analyse, som i bunn og grunn er forskning. Jeg får også brukt kunnskap om gruppeprosesser. Det at jeg har faglig tyngde og 5 års bakgrunn innen psykologi gjør at jeg får god gjennomslagskraft og et godt utgangspunkt for å vurdere informasjonen andre kommer med.  I min hverdag er det viktigere å vite hvordan man produserer kunnskap og evaluerer påstander enn å kjenne flest mulig teorier om et eller annet fenomen.

Hvilke råd har du å gi til studenter som ønsker en lignende stilling?

Ta kontakt med de du kan komme til å få jobb hos, både i forbindelse med prosjektoppgaver og bachelor/masteroppgaver. Skriv gjerne åpne søknader – det er behov for psykologikompetanse i arbeidslivet selv om ikke en konkret stilling nødvendigvis er utlyst. Få hjelp av Karrieresenteret der du studerer – jeg fikk selv veldig god hjelp der mange ganger. Snakk også med tidligere studenter som husker hvordan det er å søke sin første jobb, kanskje de kan hjelpe deg å få kontakt med bedriften der de jobber. Gjør det underveis i studiet, og ikke bare siste måneden før masteroppgaven skal leveres. Og som jeg har hintet om tidligere– bli god på forskningsmetode. Kunnskap er under stadig forandring og foreldes raskt – men den kritiske tenkningen som følger med god innsikt i forskningsmetode er noe du alltid vil kunne ha bruk for.

Hvis du ønsker å jobbe i en konkret industri kan det være en fordel å skaffe seg kunnskap om hvordan ting fungerer. Vil du jobbe i jernbanen, så finn ut hva en sporveksel er, og hvilke utfordringer en banearbeider sliter med til daglig. Spør om å få delta i en aktivitet eller bli med på en befaring. Kunnskap om hva som skjer i en bedrift eller bransje gjør at du kan anvende din egen kompetanse mye bedre, og dette bidrar til at du blir attraktiv som arbeidstaker. Har du i løpet av studiet tilegnet deg kunnskap som er praktisk relevant for en organisasjon er det en idé å ta kontakt og spørre om ikke de skal ha en samling hvor du kan holde et foredrag. Da blir de kjent med deg og får se litt av hva du kan.